I Summa Theologia, Prima Secundae Partis, Q94 A2. utlegger St. Thomas Aquinas den naturlige lovs forskrifter. "Man skal søke og gjøre det gode, og unngå det onde". (Bonum est faciendum et prosequendum, et malum vitandum).
Dette selvinnlysende prinsipp er basis for alle menneskets handlinger.

Det er umulig å søke det som er purt ondt.
Definisjonsmessig må det et menneske søker, fremtre som godt- i et eller annet aspekt - ellers ville det ikke kunne være gjenstand for menneskets attrå og higen.

Telefonen

Har omtrent ikke stått stille.

Dere trenger litt utdannelse.

Dere trenger en ordbok.

Se her: Koturner

Omvendt Bulverisme
Bulverisme er en type logisk feilslutning, hvor man istedenfor å bevise at et argument er feil, forutsetter at det er feil, hvorpå man forklarer årsaken til at vedkommende hevder synspunktet.
Typisk eksempel; "Det mener du bare fordi du er mann"

Omvendt Bulverisme er betegnelsen på en type logisk gyldig slutning.
Denne slutningen oppstår når man antar at en person har rett, og deretter ser at ingen av de eksisterende reglene for logisk gyldighet passer, så man konstruerer nye regler for logisk gyldighet og publiserer de på wikipedia.
Typisk eksempel på en slik regel er "Omvendt Bulverisme".

Finnes det en moralsk rettesnor som er uavhengig av kultur og personlige preferanser?
Intet mindre enn dette gigantiske spørsmålet var det jeg ga meg i kast med da jeg i 1998 begynte på hovedfag i filosofi. Det var litt som da jeg begynte i skolekorpset åtte år gammel og valgte tuba.

Happy days 2007
Happy days er en samtidsmusikkfestival som ble avholdt på Oslo City. Jeg fikk sett de to siste innslagene.
Jeg hatet Affinis og var i veldig dårlig humør da jeg var på vei ut for å se noe jeg antok kom til å bli nok et elendig mislykket samtidsmusikkprosjekt, Poing, spille i et idiotisk glassbur over inngangen til Oslo City.
Jeg tror ikke jeg var den eneste som ble i godt humør da Poing startet opp.
Poing entret scenen kun iført morsomme hatter over sine edlere deler og spilte fengende riffbasert lettere disharmoniske stykker dirigert av komponisten Jono El Grande. Dirigenten iført full smoking, hoppet rundt og så helt latterlig ut. Lyden var ekstremt bra, trekkspill, kontrabass og saksofon i et veldig morsomt og fengende samspill. Det løftet seg ytterligere da saksofonisten holdt på å miste hatten, og måtte snike seg ut for å reparere.
Deretter endret musiken totalt karakter, med to Ennio Morricone stykker, som var veldig sentimentale og vakre. De avsluttet med et japansk samtidsmusikkstykke.

Plusspoengene for Frode Haltlis meget passende mekaniske annonseringer av deres nye plate og neste konsert måtte dessverre annuleres av saksofonistens tåpelige kommentar om Tranens status som konsertsted i neste pause. Jeg hadde tenkt å kjøpe cden, men ombestemte meg da jeg hørte de siste innslagene. Alt i alt kan man vel si at det hele fungerte ganske godt som protest mot konsumentsamfunnet.

Hjelp til selvhjelp
Heraclitus siden
Bør kunne redde noen og enhver.

Litt skremmende opplevelse
Jeg vil gjerne få fortelle dere om en nettadresse. Adressen kommer umiddelbart, før flere merkelige "uhell" får sjansen til å inntreffe.
OpenID Authentication 1.1 SPEC

Jeg skriver dette i en litt annen tekstfarge nå, bare for sikkerhets skyld.
Lenken peker til spesifikasjoner for et nokså nytt og meget lovende teknologisk oppsett for autentifisering på internett. Den er foreløpig hovedsaklig tatt i bruk for å sikre at personer som oppgir navn i kommentarer til blogpostinger, faktisk er den de utgir seg for å være.

• Lignende teknologi har vært forsøkt tidligere. Det har imidlertid vist seg å være sentralt for utbredelsen at de fysiske dataene om identiten ikke lagres og eies av en sentral myndighet. Microsoft har .net Passport som brukes på MSN Messenger og mange andre Microsoft tjenester, den er fri for andre å benytte, men har ikke slått an blant publikum og utviklere. Av grunner som er lett å forstå er det ikke tiltrekkende å lagre identiteten hos Microsoft.
• Hvem kan vi stole på?
• Kan vi stole på oss selv?
• Nei! En av de skremmende opplevelsene jeg refererer til i over dreier seg om nettopp dette. Ved forsøk på erindring av denne fantastiske teknologien klarte jeg ikke huske dens nøyaktige navn. Jeg forsøkte på onlineID o.l. men fant det ikke. Det blir ikke helt analogt til at jeg ikke fant meg selv, men de manglende og ødelagte delene i analogien bidrar med sitt fravær kun å tydeliggjøre de makabre og gustne gufs av monstre fra en tid før tiden som setter kjepper i hjulene for min identitet på nettet.
  
• 
  

Se også Wikipedia om OpenID

Jeg vil fortelle et dikt.
Det går sånn:

Jeg går på koturner
Du går med lave sko
Du har gått med for spisse sko