Heraklit maskinen har fått en one-day-make-over.
Forsiden er nå to tilfeldige Heraklit fragmenter, satt sammen på en tilfeldig måte. Den ene øverst, den andre nederst. Akkurat plasseringen av de to tilfeldig utvalgte fragmentene er ikke tilfeldig. Men hvilke fragmenter som står der er tilfeldig.

Ironisk nok, kan man kanskje si - ironi da i den noe misledende betydning av tilsynelatende utilsiktet sammentreff, er også dette et slags bilde på Heraklit sin filosofi. Det faste i det tilfeldige. Elven du ikke kan stige ned i to ganger. Det er jo fortsatt en elv, da vet du. Ellers kunnne du ikke stige ned i den en gang en gang! Heh! Finurlig eller hva? Heraklit hadde en elev som visstnok skal ha videreutviklet teorien fram til det punkt hvor det eneste man egentlig kunne gjøre var å peke. Cratylus het han.

De fleste fragmentene har nå lenker til nettsider med originaltekst, alternative oversettelser samt kommentarer. "More Info" står det på lenken. For å få til dette er fragmentene nå forsynt med en flott ny og autoritativ Diels-Kranz nummererering i tillegg til den de hadde fra før av (Bywater, ikke Kahn som jeg trodde). Altså - nummereringen er ny for disse fragmentene sin del, i seg selv stammer nummereringen fra Diels H: Die Fragmente der Vorsokratiker, 5th edition by Kranz, W., Berlin 1934.

Applaus for Randy Hoyt som har laget http://www.heraclitusfragments.com!