Happy days 2007
Happy days er en samtidsmusikkfestival som ble avholdt på Oslo City. Jeg fikk sett de to siste innslagene.
Jeg hatet Affinis og var i veldig dårlig humør da jeg var på vei ut for å se noe jeg antok kom til å bli nok et elendig mislykket samtidsmusikkprosjekt, Poing, spille i et idiotisk glassbur over inngangen til Oslo City.
Jeg tror ikke jeg var den eneste som ble i godt humør da Poing startet opp.
Poing entret scenen kun iført morsomme hatter over sine edlere deler og spilte fengende riffbasert lettere disharmoniske stykker dirigert av komponisten Jono El Grande. Dirigenten iført full smoking, hoppet rundt og så helt latterlig ut. Lyden var ekstremt bra, trekkspill, kontrabass og saksofon i et veldig morsomt og fengende samspill. Det løftet seg ytterligere da saksofonisten holdt på å miste hatten, og måtte snike seg ut for å reparere.
Deretter endret musiken totalt karakter, med to Ennio Morricone stykker, som var veldig sentimentale og vakre. De avsluttet med et japansk samtidsmusikkstykke.

Plusspoengene for Frode Haltlis meget passende mekaniske annonseringer av deres nye plate og neste konsert måtte dessverre annuleres av saksofonistens tåpelige kommentar om Tranens status som konsertsted i neste pause. Jeg hadde tenkt å kjøpe cden, men ombestemte meg da jeg hørte de siste innslagene. Alt i alt kan man vel si at det hele fungerte ganske godt som protest mot konsumentsamfunnet.